Årsplan 2003/2004

Del 1
Generell del

1. Innledning
2. Presentasjon av barnehagen

1. Innledning
Velkommen til barnehagen!
Jeg ønsker deg og ditt/dine barn velkommen til Askeladden barnehage. Jeg håper barnet vil trives i barnehagen, og vil oppleve trygghet og omsorg, og at det får nye lekekamerater. Som foreldre/foresatte er dere viktige støttespillere for oss som jobber her. Dere kjenner deres barn best, og vi er avhengig av et nært samarbeid med dere.

Hva er en barnehage?
En barnehage er en godkjent pedagogisk tilrettelagt virksomhet for barn under opplæringspliktig alder. Virksomheten skal være ledet av en utdannet pedagogisk leder. Alle barnehager må følge barnehageloven og dens forskrifter.
Barnehagens formål og pedagogisk grunnlag for driften.
Fra og med 01.01.96 danner lov om barnehager av 1995 med forskrifter og Rammeplan grunnlaget for det pedagogiske arbeidet i alle barnehager i Norge.


2. Presentasjon av barnehagen
Eier og styrer: Marianne Klepstad Egge
Adresse: Biestøa 4, 4878 Grimstad
Åpningstid: 07.30 - 16.30
Planleggingsdager: Siste dag før sommerferien (evaluering)
2 dager ved oppstart i august
2 dager som fastsettes av kommunen (1 høst og 1 vår - foreldrene får beskjed i god tid)

Bemanning:
Pedagogisk leder/styrer 50%
fØRSKOLELÆRER 80%
1 assistent 100%
2 assistenter 60%

Presentasjon av fysisk miljø ute og inne:
Inne:

Barnehagen består av:
2 oppholdsrom (ett med kjøkken), 3 lekerom, 2 bad og gang.

Ute:
1 mål stor tomt som er innegjerdet, variert terreng. Mye gressplen. Lekeapparater. Dukkestue.
Gårdsplass med mange parkeringsmuligheter, også flere parkeringsplasser utenfor port.

Nærmiljøet:
Sentralt i forhold til sentrum - ca. 10 minutters gange. Sentralt i forhold til sjøen - ca. 5 minutters gange. Fint og variert turterreng. Bondegård i nærheten som vi kan besøke.
Stranden i Kjellviga og skogen i Naxbie. Vi bruker også Binabben, Levermyr og Kirkeheia på turene våre.

Del 2
Spesiell del

1. Innledning
2. Pedagogisk virksomhet
3. Avslutning
Generelle opplysninger


1. Innledning
Alle barnehager er gjennom barnehageloven pålagt å utarbeide en årsplan.
Årsplanen skal gi en oversikt over aktivitetene i barnehagen og den pedagogiske virksomheten gjennom året. Årsplanen vil og fungere som et bindeledd i samarbeidet mellom foreldre og de som arbeider i barnehagen.

Årsplanen fungerer også som et viktig redskap i forhold til å sikre progresjon i arbeidet.

Jeg håper dere foreldre tar dere tid til å studere årsplanen og gi meg gjerne tilbakemelding på hva dere mener.


2. Pedagogisk virksomhet

Dagsrytme:
07.30 - Barnehagen åpner, rolige aktiviteter inne
09.00 - Frokost; barna har med niste
09.30 - Frilek, ute eller inne eventuelt voksenstyrte aktiviteter, forming, turer,
           førskoletrening, bading, samlingsstunder, etc.
14.30 - Frukt/grønnsaker, kosestund
14.45 - Frilek ute eller inne, eventuelt voksenstyrte aktiviteter
16.15 - Vi rydder opp etter oss
16.25 - Hentefrist!
16.30 - Barnehagen stenger

Ukeoversikt:

MANDAG
TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
FREDAG
Tur til biblioteket
(eventyrstund)
Tur/utflukter
samling på tur
Tur/utflukter
samling på turen
Forming
Fellestur i skogen
Varm lunch tilberedes sammen med barna ute i skogen
Dramasamling Førskoletrening   Fellessamling  
Svømming
Berge Gård
      Ukesluttsamling i skogen
Niste Varm lunch Niste Varm lunch Varm lunch

 

Jeg vil imidlertid presisere at vi vil være fleksible i forhold til å følge disse planene slavisk etter klokka. En av fordelene ved å arbeide med en liten gruppe barn er nettopp å kunne se planer og rutiner litt i skyggen av barnas behov. Er barna for eksempel opptatt i en spennende lek, bryter vi ikke opp i leken, men venter til de kommer og er sultne - eller de får servering i leken. Da er det viktig at vi går inn i leken på barnas premisser og for eksempel leker at vi er serveringsdamer som kommer med mat sirkusartistene bestilte.

Ettersom leken er særdeles viktig og verdifull for barna og preger så mye av barnas dag, vil jeg utdype den litt nærmere. Lek er barns viktigste uttrykksmåte og væremåte, den er frivillig, indre styrt og lystbetont. Leken har en mengde funksjoner, bl.a.:

- Den gir barn glede, barn leker fordi det er morsomt
- Den er en forberedelse til voksenverden
- Den kan være problemløsende, hjelp til å bearbeide vanskelige situasjoner
- Den er barnas viktigste vei til læring den utvikler barna på alle områder, særlig sosial utvikling
- Den styrker identitet og selvfølelse
- Den er verdi og tradisjonsformidler
- Den er konsentrasjonskrevende
- Den bidrar til å gjøre barn åpne, fleksible, tolerante og fantasifulle

Vi voksne kan bidra til å skape et godt lekemiljø ved å :

- Skape en trygg ramme rundt leken
- Tilrettelegge for lek
- Hjelpe barn som ikke kan leke eller blir utstøtt i leken
- Stimulere og utvide leken ved å gi nye inntrykk og opplevelser
- Delta i leken, observere
- Hjelpe å løse vanskelige konflikter som kan oppstå

Rutinesituasjoner
Omsorg knyttet til vern og stell av små barn er en viktig del av barnehagens innhold. Dette er i stor grad knyttet til den delen av det gjennomgående innholdet som kalles hverdagsaktiviteter eller rutinesituasjoner. Det kan være; måltid, av og påkledning, hvile og hygiene. Dette er momenter i dagsplanen som kommer tilbake hver dag, ofte flere ganger om dagen. I disse aktivitetene utspilles mye av den direkte kontakten mellom barn og voksen.

Av- og påkledning gir anledning til kroppskontakt, lek og fortrolig samtale. I disse situasjonene ligger det mulighet for barna til å sette ord på handlinger, og den voksne kan stimulere språket ved å samtale om ting og hendelser barnet kjenner. Hygiene og fysisk velvære tas vare på ved at barne får tørre klær på seg når de er våte, vasker hendene når de er skitne, får noe å drikke når de er tørste, o.l. Denne form for omsorg formidler til barna at det er viktig å stelle og ta vare på sin egen kropp, samtidig som den formidler trygghet.

Måltidet er viktig fordi det tilfredsstiller grunnleggende behov for mat og drikke. Dessuten gir det gode muligheter for sosial kontakt og det å gi omsorg gjennom å snakke sammen og lytte og dele erfaringer.

Hvile- og sovepauser er mer nødvendig jo mindre barna er og jo lenger de er i barnehagen. Å legge et barn til ro kan være en god måte å oppleve fortrolighet på. Samtale omkring fantasier og drømmer o.l. gir god mulighet for følelsesmessig omsorg og støtte. Barns behov for hvile kan også ivaretas ved at barna kikker i bøker eller ligger å lytter til musikk.

Også for de større barna er disse situasjonene av stor betydning. Praktisk hjelp, trøst og oppmuntring, beskyttelse fra de voksne forteller det enkelte barn at den voksne ser det og er oppmerksomt tilstede. Slik grunnfestes opplevelsen av trygghet i hverdagen utenfor hjemmet.

Spesielle områder vi vil jobbe med innenfor rutinesituasjonene:
- språk og begrepsutvikling
- utvikling av selvstendighet
- respekt overfor andre barn og voksne
- høflighet, hjelpsomhet, lære å vente på tur, spørre pent, bordskikk

Fordypningsemne:

DYR OG NATUR
Vi fortsetter med temaet fra i fjor. Det viste seg at temaet dyr og natur fenget både store og små. Det er et omfattende tema med mye spennende å gripe fatt i. Temaet passer dessuten veldig godt for oss da vi er mye ute på turer i naturen, både i strandkanten og i skogen. Vi har 3 faste turdager i uken, og er dessuten mye på små utflukter i nærområdet de andre dagene med de barna som har lyst.

Overordnet mål:
La barna få opplevelser i naturen.

Kunnskapsmål:
Gi barna opplevelser gjennom å bruke sansene sine.
Gjøre barna bevisste på sansene sine - få kjennskap til dem.

Ferdighetsmål:
Barna er aktive og opplever å kunne mestre utfordringene i skogen.
Barna får trening i å bruke seg selv - sitt initiativ og sin kreativitet i naturen.

Holdningsmål:
Skape glede ved å ferdes i naturen. Skape nyskjerrighet og holdninger til å ta vare på den naturen som vi er en del av - et begynnende naturvern.

De voksne:
Naturen angår meg. Vi må tilengne oss naturen gjennom barna. Den voksne må ned på barnas nivå. Vi er observatører. Barna kan lære oss noe. La barna få oppleve at vi møter dem på deres initiativ

Å BRINGE BARNA I KONTAKT MED DYR OG NATUR HAR MANGE FORSKJELLIGE FUNKSJONER.
For eksempel gir naturen anledning til:
- allsidig sansetrening, anledning til å bruke syn, hørsel, lukt, berørings- og bevegelsessans
- selvstyrt utforskning; i naturomgivelsene er det ikke så mange grenser, barna får større område til å utfolde seg, leke og utforske
- virkelighetsnær begrepsdanning; barna kan få grunnleggende begreper om dyr, vekster, og forskjellige prosesser i naturen
- varierte opplevelser; naturen er i kontinuerlig forandring og det finnes stadig nye elementer å utforske
- holdningsskapende aktiviteter; lære barn å legge merke til fenomener i naturen, og lære dem til å ta ansvar for det biologiske miljø, utvikle vilje til å verne om naturen
- fysisk utfoldelse som styrker kropp og helse i alle årstider

Naturen er et naturlig lekerom for barn. Her får de utfolde seg fysisk, de får hoppe og løpe og klatre og bevege kroppen sin på en mye friere måte enn det de har mulighet for innendørs. Dessuten byr naturen på en mengde utforskningsmuligheter med nyanser av farger, former, lyder, lukter og størrelser og forandringer der barna får stimulert og tilfredstilt sitt behov for utfordringer og eksperimentering.
Å ta med barna på tur ut i naturen er spesielt viktig i dagens samfunn. Barns daglige omgivelser er fulle av tekniske hjelpemidler og ting som til dels er farlige for dem, og det er ofte vanskelig for dem å forstå hvordan de fungerer. I naturen kan barn utfolde seg aktivt, og her er det lettere å forstå hvordan omgivelsene fungerer. Barn kan også lære noe om hvordan menneskene lever av og med naturen, fiske, bærplukking og lignende.

Å lære seg å nyte og være observant i forhold til naturmiljøet og å kunne glede seg over naturopplevelser, er en verdi mennesker kan ta med seg over alt i verden. Det kan være et grunnlag for fellesskapsopplevelser på tvers av både nasjonaliteter, generasjoner og kjønn.
Naturen er i kontinuerlig forandring- årstidene, natt og dag, temperatursvingninger, fra frø til blomst- og på den måten stemmer naturen overens med barns naturlige måte å være på- i bevegelse og i forandring.

Å ta barna med på tur ut i naturen og i nærmiljøet er av stor betydning for å gi barna varierte opplevelser. Med utgangspunkt i slike opplevelser og ved hjelp av den voksnes innsikt og interesse, kan barna få begreper om planter og dyr, vekstprosesser og og forandringer i naturen. Dette gjør det lettere for dem å orientere seg i sine omgivelser, og de får orden på noe av tilværelsen.
Å gi barn i oppgave å legge merke til blomster i veikanten er en måte å skjerpe barnas blikk for det naturlige miljøet rundt dem. Deres inntrykk og observasjoner kan følges opp med samtale, eller ved at en slår opp i bøker for å finne ut mer om planter og vekster og dermed øker den konkrete kunnskapen. Samlinger av rare ting i naturen er også med på å øke interessen.
Å bearbeide naturinntrykk gjennom tegning eller formingsaktiviteter av ulike slag, er en annen måte å forsterke naturopplevelser på. Sang og musikk som henger sammen med naturopplevelser eller dramatisering av ting som har gjordt inntrykk på barna, gjør også at erfaringene med naturen blir mer nyanserte.
Opplevelser med naturens materialer kan langt på vei erstatte vanlige lekematerialer. Alle barn er ivrige samlere. Barna leter etter glatte steiner, skjell fra stranden, kongler, nøtter osv. Tingene barna finner kan vi bruke i barnehagen i forskjellige formingsprosjekter, eller de kan samles i hyller eller i vinduskarmen til pynt. Hermed forsterkes sansen for naturmaterialenes estetiske verdi. Mange barn har også glede av å samle ting i naturen og oppbevare dem i esker på rommet sitt hjemme som skatter!

Årstidene med sine skiftninger kan danne et naturrlig utgangspunkt når barnehagens innhold planlegges. Disse skiftningene er en kilde til læring som er knyttet til barns umiddelbare opplevelser. Alle barn og voksne har her noe felles å snakke om.
Årstidene kommer til å være en del av barns tilværelse resten av livet. Å gi dem et godt forhold til disse, er derfor viktig.
Hvis en vil gi barna grunnleggende begreper om dyr og vekster er det viktig at ikke opplevelsen blir for løsrevet og oppstykket. Det er nøvendig med bakgrunnskunnskaper fra barnehagepersonalets side for å kunne svare på spørsmål, og for å stimulere barna i deres vitebegjærlighet omkring ting i naturen. Barnas egen observasjon og utforskning må være utgangspunkt for samtaler og ny læring.

Erfaringer viser at barn er svært opptatt av små dyr i naturen. Kanskje fordi disse er små og ufarlige i barnas øyne. På turene våre i skogen treffer vi på mange smådyr. Intensjonen er at småkrypene skal observeres i det miljøet hvor de hører hjemme. Vi bruker luper og leter oss frem til småkrypene under steiner, i jorda, i barken på trærne, osv. Vi har også med oppslagsbøker så vi kan lete oss frem og finne mer informasjon og navn på småkrypene.

I skogen er det også et yrende fugleliv. Det er en fin opplevelse å sitte tett sammen i skogen, lukke øynene og være stille som mus og høre på fuglekvitteret. Det er ellers spesielt spennende å tenke på, og se på, at fuglene kan fly. Her er det mye å undre seg over. For eksempel: Tror dere det kiler i magen? Hvordan tror dere en liten fugleunge har det første gang den skal ut å fly?

Det er ikke bare små dyr som fenger barna. Vi er så heldige å ha tilgang til en bondegård når vi måtte ønske det. På bondegården har de kuer, sauer, hest og kaniner. I løpet av barnehageåret vil vi følge livet på gården. Vi har dessuten 2 kaniner i barnehagen. og hvis naturen går sin gang vil vi snart få kaninunger. Kaninene bor nå i "stallen", slik at barna kan være i boksen sammen med dem og kose med dem.

At barn har godt av og omgås dyr er de fleste enige om. Barn og dyr hører liksom sammen. Umiddelbart kan jeg ikke komme på noen barnefilm som skal illustrere den lykkelige barndom hvor det ikke er dyr involvert. Tenk bare på ; Pippi Langstrømpe, Emil, Tjorven, Heidi osv.

Samspillet mellom barn og dyr har mange positive funksjoner. Barn lærer seg å vise omsorg for, og ta hensyn til, andre individer som i mange tilfeller er svakere enn dem selv. De knytter seg følelsesmessig til dyrene, og i mange tilfeller blir dyrene en god venn. Det er tydelig at dyr kan oppfylle behov for intimitet, noen å kose med, noen som er glad i en, noen som er avhengig av en, noen å være sammen med, noen å snakke med alt mulig om, noen å leke med.

Ved å introdusere barna for dyr, store og små, i tidlig alder, vil barna sannsynligvis oppnå en trygghet ovenfor dyr som de vil ta med seg senere i livet. Mange voksne er for eksempel redde for hunder, og dette kan være et stort problem. Redselen kan skyldes at de har vært utsatt for truende opplevelser med hunder i barndommen, eller at de aldri har fått muligheten til å ha kontakt med, og lære seg å kjenne, hundenes naturlige væremåte. Ved å lære barna om dyrenes natur, samtidig som de får anledning til å omgås dyrene i trygge omgivelser og lære seg å behandle dyrene med respekt, vil de sannsynligvis slippe problemer med redsel.

Tema for 2 år siden var eventyr. Da slo det oss hvilken sentral rolle dyrene spilte i de mange sagn og eventyr vi var innom, for eksempel De tre bjørnene, Bukkene bruse, Rødhette og ulven, Geitebukken som kunne telle til ti, osv. Overalt i barnas hverdag støter de på dyr som symboler - på barne-TV, i eventyrene, i tegneseriene, i lekebutikkene og på rommene sine i form av kosedyr, bilder, leker, m.m. Ofte opptrer dyrene i menneskelignende skikkelser og/eller med menneskelignende egenskaper. Dyr er ofte symboler for, og brukes til å presisere menneskelige egenskaper: Den kloke uglen; den slue reven, den grådige ulven, den sterke bamsen, den trofaste hunden. Ved at barna lærer om dyrene i den virkelige verden, vil de kanskje også få økt forståelse av de symbolene dyrene representerer i eventyr, tegneserier og lignende.

MÅNED
AKTIVITET
SAMARBEID
ANNET
August Bli kjent og trygg. Etablere gode relasjoner.
Lære medmenneskelighet i form av hensynstagen, omtanke og vennskap. Snakke om, lese om, synge omfølelser, å være venner, hvordan vi ønsker at andre skal være mot oss. Danne grupper.
Foreldre Foreldrekaffe
September/oktober Høstfest (vi inviterer barna som gikk ut av barnehagen i fjor).
Tema: Høst
  Foreldremøte
November Prosjektfest
Juleforberedelsene starter
Tema fortsetter
  Foreldrekaffe
Desember Advent; daglig samling med bl.a. tenne adventslys og åpne julekalender. Lage julepynt og julegaver. Julegudstjeneste. Luciadagen og juletrefest. Juleevangeliet. Kirken
Foreldre
Fredag 13. des.:
Juleavslutning og Luciafeiring
Januar/februar Karnevall.
Tema: Vinter og dyra på bondegården
Foreldre Foreldrekonferanse
Ski/akedag
Mars/april Påske; lage påskepynt. Påskegudstjeneste.
Tema: Våren og dyra på bondegården (lamming)
Prosjektfest
Kirken Foreldremøte med tema etter ønske fra foreldrene.
Foreldrekaffe
Mai 17-mai fest; øve på å gå i tog.
Tema fortsetter. Drivhus.
Idrettsdag på Levermyr
Foreldre 17-mai tog
Juni Tur til Dyreparken.
Tema fortsetter.
Overnattingstur med førskolegruppen.
Foreldre Grillfest

 

Fysisk aktivitet og bevegelse

MÅL:
Allsidig bevegelseserfaring, og styrking av barnas kroppsbevissthet.
Lære barna å bli kjent med kroppen sin.

INNHOLD:
Grunnleggende bevegelser og sansestimulering, krype, hoppe, løpe, balansere,
klatre, gripe, kaste, turer i skog og mark, skitrening, aking, vanntilvenning osv.
(se aktivitetskalender på tavla i gangen).

AKTIVITETER:
* Sangleker: Bevegelse av armer og ben for eksempel : Vifte med tærne, Nede på stasjonen,
Tante Monika, Vi har to øyne, Bjørnen sover, Bro bro brille……
* Lytte - dramatisere ulike sanger og regler
* Tarzan - leke forskjellige dyr
* Turer i skog og mark, samleturer ..jeg fant jeg fant sa Askeladden…
* Tur til stranda samle materialer til formingsprosjekter….jeg fant jeg fant sa Askeladden…
* Øve til 17 mai toget
* Nye og gamle ringleker ute og inne
* Øve på julesanger og 17. mai sanger . Sanger fra de ulike årstidene
* Leke med rytme og bevegelse til musikk

Kreativ virksomhet

MÅL:
Bearbeide inntrykk og opplevelser. Bli kjent med ulike materialer. Bli bedre til å uttrykke seg

INNHOLD:
Forming knyttet til de forskjellige emneområdene gjennom året, klippe, lime, male, veve,
snekre, bake, jobbe med ulike materialer; stoff, papir, leire, trolldeig, naturmaterialer, garn,
trematerialer.

AKTIVITETER:
* Årstidstrær,
* Presse blomster
* Høstblader, blande farger lære navn på fargene
* Lage julegaver, juledekorasjoner
* Lage snømann, snøhytte, snølykt, engler i snøen
* Toving
* Fastelavensris
* Påskepynt
* Skjellbilder

Etikk og holdninger

MÅL:
Utvikle toleranse og respekt for andre mennesker og kulturer. Skape akseptable
uttrykksformer. Konfliktløsning. Lære å ha omsorg for hverandre, og kunne ta vare på ting
rundt seg ute og inne. Ta vare på naturen.

INNHOLD:
Gjennomgående innenfor alt vi gjør

AKTIVITETER:
* Jobbe med toleranse og respekt for andre og andres ting
* Lære forskjell på mitt og ditt, lære å dele leker de har med i barnehagen
* Lære akseptable uttrykksformer
* Lære å vise respekt for naturen, ikke tråkke på insekter, sopp og blomster, ikke kaste søppel
* Høflighet- takke- spørre- svare- tiltale…

Det verdibevisste barnet

MÅL:
Kunnskap om positive holdninger til seg selv og andre. Skape forståelse og kunnskaper for
sammenhengen i naturen, nærmiljøet, barnehage-hjem, verden rundt oss. Tradisjoner.

INNHOLD:
Barns hverdag, familien, barnehagen, naboer, trafikk, lekeplasser
Samspill og samarbeid mellom mennesker. Vennskap og barns rettigheter.(barnemøte)
verden rundt oss, ukedager, dag/natt , sol/måne
Kommunikasjon, drama, bilde, medier.
Kropp og helse, personlig hygiene, sunne spisevaner.

AKTIVITETER:
* Byvandring: besøke gata der barna bor, hjemmebesøk?
* Besøk på brannstasjon, politistasjon
* Forståelse for sammenheng i naturen ;samle materialer til formingsprosjekter. Lære nye begreper som kongle, lav. mose osv.
* Juletradisjoner; Julegudstjeneste, bake pepperkaker, juletrefest
* Så frø
* Besøk på bibliteket, være med i eventyrstund, låne bøker
* Besøk på fiskebrygga, se på fiskebåtene
* Besøke et gartneri

Det meningssøkende barnet

MÅL:
Gi barna mengdeinnsikt og rekkeinnsikt , gi barna gode generelle språkferdigheter og utvikle
evnen til muntlig kommunikasjon

INNHOLD:
Begrepsinnlæring og mengdetrening
Antall, telling, rekke
Samtale, rim , regler, dikt, sanger, dramatisering
Aktiv lytting, og la barna fortelle selv

AKTIVITETER:
* Lære tall i forbindelse med årstider, dager i uka, antall fingrer og tær.
* Fortelling; " Geitekillingen som kunne telle til ti"
* Fortelle og lese høyt
* Lære begrepene dag - måned, fødselsdagen sin
* Lære navn på kroppsdeler
* Blomster, frø, grønnsaker; begreper og ulike rim og regler
* Livet i fjæra: begreper rim og regler.


Det lekende barnet

MÅL:
Styrke barnas selvbilde, samt utvikle vennskap og samarbeid. Bearbeiding av opplevelser,
erverve nye ferdigheter og kunnskaper. Utvikle evne til oppmerksomhet og kommunikasjon.
Utvikle sanseapparatet. Oppfatte, bearbeide og lagre sanseinntrykk.

INNHOLD:
Frilek; Gi tilbud innenfor rollelek, konstruksjonslek og regellek. Stimulere til lek gjennom forskjellige
besøk for eksempel til brannstasjonen, bondegård, osv.

AKTIVITETER:
Mest mulig barnestyrt lek under tilsyn av voksne


Steder vi gjerne vil besøke:

* Rideskolen
* Biblioteket
* Dømmesmoen
* Kirka
* Tur til Bondegård
* Dyreparken
* Skogen
* Stranda
* Politistasjonen
* Brannstasjonen
* Foreldres arbeidssted
* Hjemmebesøk
* Svømmebasseng
* Båttur
* Gartneri
* Binabben
* Levermyr stadion og barnepark
* Bytur
* Togtur
* Busstur

Organiserte aktiviteter

- Fingermaling
- Vannlek
- Fotbad
- Enkle sanger og regler
- Dikte sanger/regler/eventyr
- Turer i skogen
- Tenne bål og grille pølser
- Samle naturmateriale til formingsprosjekter
- Studere insekter og planter med forstørrelsesglass
- Kroppen som instrument, spille på slurva, klappe på låret osv.
- Gymnastikk
- Bake
- Drama
- Lese og se i bøker sammen
- Eventyrstund på biblioteket
- Formingsaktiviteter
- Teater, kino
- Hjemmebesøk
- Snekre
- Og mye mye mer…..

Aktiviteter jeg liker å gjøre når jeg er:

0 - 1 år:
- Ha øyekontakt med voksne og ha fine farger å se på
- At noen koser og bærer på meg
- Gripe ting som henger i luften over meg
- Herme etter lyder når noen synger og prater med meg
- Rulle meg på gulvet og krabbe
- Få utforske mennesker, leker, ting og rom
- Putte klosser og leker oppi noe
- Leke med de voksne, borte, gjemmeleker

0 -2 år:
- Krype, klatre, gå, løpe, hoppe, bære, kaste og slå for å finne ut hvordan all ting er
- Skyve leker med hjul foran meg
- Bla i bøker, flere ark om gangen
- Holde i fargestifter og rable med store bevegelser
- Snakkes til på vanlig måte
- Leke med vann og sand og få "hjelpe til"

0 -3 år:
- Fortsatt mye voksenkontakt
- Bære lekene med meg
- Løpe, hoppe, balansere og sparke ball
- Bygge tårn med klosser
- Pusle enkle puslespill
- Lese og se i bøker og snakke om bildene
- Gjøre ting selv: spise, kle på/av meg, dekke på o.l.
- Stor glede av andre barn
- Rive papir å klippe med barnesaks
- Snakke å spørre en masse
- Er veldig nysgjerrig på verden

En god pedagogikk for de eldste barna i barnehagen bør innebære at:
- Jeg blir akseptert og forstått av de voksne og de andre barna.
- Jeg har gode muligheter til å utvikle gode relasjoner til andre barn og voksne.
- Jeg får ta i bruk alle mine sanser.
- Jeg har god tid til lek uten voksenkontroll.
- Jeg kan ofte gjøre som jeg vil, fremfor å delta i voksenstyrte aktiviteter.
- Jeg opplever at aktivitetene er meningsfulle og interessante, fremfor kjedelige og likegyldige.
- Jeg opplever aktivitetene engasjerende og oppslukende.


3. AVSLUTNING, GENERELLE OPPLYSNINGER

Jeg håper jeg har klart å gi dere et bilde av hva som er barnehagens hovedinnhold dette barnehageåret. Dette er rammene vi jobber etter, men som jeg har indikert tidligere, er jeg svært glad for innspill og ideer fra foreldrene. Jeg ønsker å få til et godt samarbeid, og dere foreldre må gjerne komme på besøk i barnehagen. Dere er også hjertelig velkomne til å være med oss på utflukter.

I tillegg til å utvikle kunnskaper ferdigheter og holdninger, bør også barnehagen være en viktig del av det en kan kalle "den gode barndom". Barndommen må få ta sin tid. Barnet skal få oppleve frihet til selvbestemmelse, slik at det kan oppleve mestring og glede over tilværelsen.

Merkedager, høytider vi feirer i barnehagen

Dette er viktig fordi det gir kontakt og fellesskap mellom voksne og barn mellom foreldre og ansatte og mellom foreldre innbyrdes. Det skaper forventning og glede -spenning i hverdagen. Barna lærer også mye av forberedelser og gjennomføring i forkant.

Geburtsdag: Vi feirer barnas og de voksnes geburtsdager. Ta gjerne med is eller kake så får vi litt ekstra kos til feiringen. Feiringen markerer vi ved en liten bursdagssamling, hvor bursdagsbarnet er midtpunktet. Kanskje vanker en liten overraskelse, og selvfølgelig krone på hodet.
Høstfest!

Prosjektfest!

Juleavslutning.

Ski- og akedag.

Karneval, fastelaven: Vi kler oss ut og lager fest, obs kun for barna! (februar). Gi kunnskap om gamle tradisjoner. Bruke fantasien.

17. mai feiring: Øve på å gå i 17. mai tog. Kosesamling.

Sommerfest: Avslutningsfest for dette barnehageåret. Paradisbukta (Marivold).

Avslutningstur med førskolegruppen

Foreldrefest

Foreldrekaffe

Askeladden familiebarnehage har kristen formålsparagraf, dette vil prege jule- og påske- forberedelsene noe. Vi snakker sammen om hva som skjedde med Jesus, slik at barna forstår bakgrunnen til disse høytidene.

Ansvarlig for planene er styrer. Det øvrige personell er med på tankene og i gjennomføringen av planene.

Marianne E., Heidi, Marianne L., Rita og Ester